seilskute

Niels Andreason i fra Unneberg som hadde ført skuten fra 1874 til forliset i desember 1876 skrev han
til sin kone før han la ut på den siste reisen. Skuten var tungt lastet med
jernbaneskinner fra Skottland til Sverige da den forliste i sterk storm
på skotskekysten, og ingen av mannskapet ble reddet. Skipperen ble bare
32 år. Det ble sagt det gikk flere skuter ned på samme tiden. Brevet viser
også I hvilken stilling en skipsfører var dengang med å sørge for skutens
heldige drift. Det var svært liten anledning til å komme i kontakt med
rederiet da kommunikasjonsmidlene deng gang som kjent var svært
mangelfulle.et siste brev fra «Foldin,
                                                                               LES MER HER

Her ser vi virkelg aktivitet i fra Flk. C A Larsen tilhørende det norske selskapet A/S Antarctic med disponent Anton von der Lippe i Tønsberg. Skipet ligget tungt i vannet og har mange hvalbåter rundt seg. Hvis vi bruker godøye til så kan vi faktisk se hval i opphalingslippen som dette skipet hadde forut.

Fra gammelt av var det å håndtere en hval langs skutesiden en svært krvende og farlig måte å lense hvalen på. Ettersom årene gikk forstod man viktigheten av bruken av hele hvalen og at det ikke bare var spekke man kunne tjene penger på.

Mange hoder fant på forslag til hvordan man kunne få hele hvalen om bord og mange forsjøk ble gjort før de fikk den kjente åpningen bak på skipet hvor hvalen så ble trukket opp på dekk hvor mannskapet stod klar til å bearbeide hvalen.

Her ser vi det første heldige løftet med stålnett, neste forsøk gikk galt.