southern cross

En av de ting som er særlig iøynefallende for oss eldre, er
den sterke utvikling og de radikale forandringer som har funnet
sted i løpet av de siste 50 år på nær sagt alle livets områder.
Dette gjelder ikke minst forholdene til sjøs, heri innbefattet
også hvalfangsten. For å illustrere utviklingen, skal jeg i det
følgende berette litt om forholdene innen hvalfangsten slik
jeg selv opplevet dem i de første årene etter århundreskiftet.
Da emnet er stort, har jeg valgt å begrense det til særlig å
gjelde transport av mannskaper til og fra fangstfeltene og
forholdene ombord i transportbåtene.

La meg begynne med året 1906. Vi gikk da til hvalfangst-
stasjonen North Shetland med 2 hvalbåter, «Svend Foyn» og
«Queen Alexandra». Som transportskip hadde vi bark «Ema-
nuel». Vi gikk fra Sandefjord en lørdag ettermiddag først i
april.   LES MER HER

Leganger Hansen er en legendarisk skikkelse innen Salvesen-selskapet
og da som bestyrer pá Leith Harbour gjennom en årrekke. l 27 år oppholdt
han seg på Leith Harbour, og få kjenner vel Syd Georgia og livet der nede
bedre enn ham. Han ble født på Nøtterøy i 1883, og dro til sjøs første gang
som 14-åring med en Wilhelmsen-båt. LES MER HER

 

John Peterson forteller historien om Empire Heritage, et tidligere hvalfangstskip tapt utenfor kysten av Nord-Irland mot slutten av andre verdenskrig.
Minnesmerkeet som nylig ble reist på Esplanaden i Lerwick, er en passende og mye fortjent hyllest til de mange shetlandsmennene som dro derfra hvert år for å jobbe på den andre siden av verden, slik at de kunne støtte sine familier hjemme i en tid da penger var knappe og sysselsetting på øyene var vanskelig å finne. LES MER HER