Syd Georgia

I 1925 startet hvalfangstselskapet Vega fra Sandefjord hvalfangst med det
flytende kokeriet ”Kommandøren I” ved Kamtsjatka i Sovjetunionen. To år
tidligere hadde man sikret seg konsesjon og enerett til privat hvalfangst på
den russiske Stillehavskysten etter forhandlinger med bolsjevikregjeringen
i Moskva. Det ble ikke drevet industriell hvalfangst i sovjetiske farvann. På
midten av 1920-tallet var havområdene i Antarktis omkring øygruppene Syd Shetland og Syd Georgia verdens største hvalfangstfelt, men det ble også drevet norsk fangst fra norskekysten, Færøyene, Spania, Vest-Afrika og i Mexico.

Den landbaserte hvalfangsten med fabrikkanlegg på land var snart i ferd
med å tape terreng til fordel for flytende hvalkokerier (fabrikkskip) som
drev pelagisk hvalfangst uavhengig av kontakt med land. Pelagisk hvalfangst
gjorde at man fikk mulighet til å flytte videre til et nytt felt hvis fangsten slo
feil. Om bord på ”Kommandøren I” ble hvalen flenset langs skutesiden, slik at
man var avhengig av å ligge i rolig farvann nær land under opparbeidingen,
men ekspedisjonen var samtidig mobil og kunne flytte rundt på feltet under
sesongen.  LES MER HER