WIERØD — ELLER BRYDEVERVEN

På Wierød- eller Brydeverven i Grønli er der bygd 4 skip,
nemlig sknbg. «Illeri» i 1878, skn. «Gemma» i 1880, skns. «Alf»
I 1891 og bk. «Velkommen» i 1893. Dessuten ble stedet en ut i
1880-årene brukt som opphalingsslipp for hvalbåter.)
1) Som et illustrerende bevis på at det i Sandefjord allerede på 16-hundre-
tallet ble bygget ganske store skip, skal nevnes: I registret 1 Det Danske
Kancelli 1696 over skip hjemmehørende i Christiansand (gjengitt 1 Kristian-
sands Historie s. 531) finnes følgende: « — «Patientia», 224 lester, alder
17 år, bygget 1 Sandefjord i Laurvigs Grevskab, skipper Boe Bertelsen, reder Sal. Claus Røyems dødsbo». Den står også omtalt i Larviks Historie side
120, skipslisten 25/2 1696, med identiske opplysninger. Sønderjyden Claus
Røyem, grevelig amtsforvalter, bodde 1 sin tid på Hjertnes. Det er rimelig å
tro at det er det samme skip som står omtalt i Knut Hougens byhistorie( bind
I, s. 75). Her er imidlertid intet opplyst om byggested. Hougen forteller at
rederen 1 realiteten ikke var Claus Røyem, men Gyldenløve, som foretrakk å la
rederiet gå i Røyems navn. Røyem står som reder for flere skip. Hougens liste
gjelder år 1688. Skipet har da vært forholdsvis nytt, og er vel senere overført til
Kristiansand. Røyem ble i 1688 amtmann i Lister og Mandals amt, senere
stiftamtmann i Kristiansand og døde i 1692. Det omtalte register omfatter
33 skip. Det største målte 275 lester, men det var da også ct defensjonsskip.
«Patientia» var nummer seks i størrelse av samtlige, så det kan trygt sies at det
har vært et for sin tid meget stort skip som en verv i Sandefjord hadde levert.
Hvilken, er ikke lett å si.

– Rektor Erling Groth har gjort oppmerksom på at i Stavanger Sjøfarts
Historie nevnes et Sandefjordsbygget skip. «Det næst sidste av de
grundgaaende skibe, som byggedes for K. S. Bertelsens regning het «Velkom-
men». Det var paa 429 n.r.t., og gik høsten 1893 paa vandet fra skibsbyg-
mester Brydes verft i Sandefjord. Fuldlastet stak skibet bare ca. 12,5 fot. Bort-
set fra en enkelt tur til Øst-Indien, seilte det 1 al sin tid udelukkende paa Syd-
Amerika. Under slæp fra Havre til Falmouth den 28/11 1896 brak slæperen
med den følge at skibet drev 1 land i nærheten av bestemmelsesstedet og blev
vrag. Fører var den hele tid kaptein G. E. Colbensen.»

Hans Bogen anfører i Framnæs-boken en illustrerende opplysning, hen-
tet fra Sandefjords Tidende 13/5 1876. «Paa Havnen i Skien ligger 1 følge
«Varden» for Tiden et Skib under Lasting som er opgivet at være bygget i
Sandefjord 1 1784. Fartøiet er paa 821/, K.1. og skal have seilet i 92 Aar uden
Uheld» (side 31).

Under henvisning til tidligere omtalte register over byggested for 53 skip
hjemmehørende i Laurvig 1766—1786, hvor 27 skip er bygget her i distriktet,
viser det seg at Sandeherred står som byggested for 21 skip, Sandefjord for 6.
For 55 skip registrert i 1806, med 19 skip herfra, står Sandeherred som bygge-
sted for 2 skip, Sandefjord for 17.

Knut Hougen gjengir i byhistorien bind I, side 103, en skipsliste for
1730, som ikke oppgir byggested. På side 105 gjengis en liste for 1751, for
12 skip, med delvis ukjent byggested, ingen fra Sandeherred, og to fra San-
defjord. Hougen sier side 114 om skipsbyggingen i denne periode: «Tross
oppgavenes ufullstendighet får man det bestemte inntrykk, at Sandefjord,
Sandeherred og Tjøme bygde sågodtsom alle skibene i grevskabet i denne tid.
Sandefjord bygde de største, men Sandeherred og Tjøme de fleste». På side
161, bind I, har Hougen en skipsliste for 1800 på 33 skip. 6 er bygget i
Sandefjord, 8 i Sandeherred, på side 163, bind I, en liste for 1807, på 19
skip, 12 bygget 1 Sandefjord, ett i Sandeherred. Et tilsvarende resultat viser
de sammenhengende skipslister Hougen i bind I, side 256—265, har over
skip i Sandefjord—Sandeherred 1815—1844.

Disse supplerende bemerkninger til Haakon Hansen’s omtale av vervene
rundt Sandefjords nåværende havnebasseng, er gjort for å vise at der både på
1700- og 1800-tallet har vært en ganske betydelig skipsbygging. Når Sande-
fjord OPPgIS som byggested, betyr det sikkert vervene i bunnen av fjorden. Som
ladested var Sandefjord så ubetydelig at det lite skilte seg ut fra strandsteder
som Ula, Kjerringvik, Lahelle. Man kan trygt gå ut fra at når kildene anfører
Sandefjord som byggested, så skyldes ikke dette at verver i distriktet ved en
feiltagelse ble registrert under Sandufjords navn.

Til slutt skal bare nevnes at Knut Hougen opplyser at Johan Mauritz
Bryde kjøpe «Brydeverven» i Grønli av K. Wierød i 1880.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.